Newton var heldig” er det blitt sagt. ”Det var bare ett univers å oppdage, og Newton ble den som oppdaget det,” siterer Thorleif Gilbrant bak på boken sin ”Isaac Newton om profetiene”.
Newton er kjent som en stor vitenskapsmann, og om han ikke akkurat ’oppdaget’ universet, så oppdaget han i alle fall de lover som utgjør basis for all naturvitenskap. Men at denne mannen fra 1700-tallets England også var en lidenskapelige gransker av Bibelens profetier, er kanskje ikke så kjent. Men det var han altså. Thorleif Gilbrant oppdaget denne siden av Newton da han kom over en bok på et antikvariat i Gøteborg: ”Anmerkninger til Daniels profetior och Johannes Uppenbarelse” utgitt så tidlig som i 1760.
Jeg har lest en del fortolkninger av profetier i det siste, og jeg har bla også sett de tre ”Left Behind” filmene. Jeg må innrømme at jeg ofte blir forvirret av det jeg leser, og jeg har lenge følt at den futuristiske fortolkningen av Åpenbaringen som ”Left Behind” (Latt tilbake) serien representerer, ikke helt stemmer overens med min egen oppfatning og forståelse av Åpenbaringen (selv om den er meget begrenset). Jeg synes derfor det var så befriende å få et litt annet perspektiv på saken gjennom denne interessante boken av Gilbrant, en av våre mest erfarne bibeltolkere.
Studium var Newtons gudstjeneste, og han var vel belest og bevandret, både i gresk og hebraisk. Han skriver derfor med overbevisende tyngde når han beskriver profetenes uttrykksmåter: hvordan naturfenomener representerer politiske og religiøse forhold, hvordan en profetisk dag svarer til ett år osv. Gilbran skriver at et hovedpunkt i Newtons eskatologi er troen på en literal oppfyllelse av profetiene, og som de fleste av de store reformatorene, bygget Newton på det kirkehistoriske prinsipp i sin tolkning av Åpenbaringen, noe som resulterte i at mye av det som futurismen ser på som framtidige hendelser, sett fra vårt ståsted, hadde for Newton allerede skjedd i løpet av kirkens historie. Men mye gjenstod for ham allikevel, og han mente bla. at det jødiske folks tilbakevending til landet sitt var en del av ’gjenopprettelsen av alle ting’ før Kristi annet komme.
På grunnlag av sin literale fortolkning av profetiene, mente Newton at det i framtiden ville bli oppfunnet framkomstmidler som ville kunne reise så hurtig som 15 eller 20 miles i timen (30-40 km/t). ”Se hvilken dåre kristendommen har gjort av denne ellers glimrende mannen!” sa Voltaire (sitert av Gilbrant) ”Har han glemt at hvis man reiste med en fart av 15 miles i timen, ville man bli kvalt? Hjertet ville stanse.” Ikke lenge etter reiste man mye raskere – og overlevde.
Jeg anbefaler virkelig denne boken til alle som er interessert i bibelprofetier. En klassiker!
Boken er utgitt på Rex forlag, 1993, og kan lånes på biblioteket.
Newton er kjent som en stor vitenskapsmann, og om han ikke akkurat ’oppdaget’ universet, så oppdaget han i alle fall de lover som utgjør basis for all naturvitenskap. Men at denne mannen fra 1700-tallets England også var en lidenskapelige gransker av Bibelens profetier, er kanskje ikke så kjent. Men det var han altså. Thorleif Gilbrant oppdaget denne siden av Newton da han kom over en bok på et antikvariat i Gøteborg: ”Anmerkninger til Daniels profetior och Johannes Uppenbarelse” utgitt så tidlig som i 1760.
Jeg har lest en del fortolkninger av profetier i det siste, og jeg har bla også sett de tre ”Left Behind” filmene. Jeg må innrømme at jeg ofte blir forvirret av det jeg leser, og jeg har lenge følt at den futuristiske fortolkningen av Åpenbaringen som ”Left Behind” (Latt tilbake) serien representerer, ikke helt stemmer overens med min egen oppfatning og forståelse av Åpenbaringen (selv om den er meget begrenset). Jeg synes derfor det var så befriende å få et litt annet perspektiv på saken gjennom denne interessante boken av Gilbrant, en av våre mest erfarne bibeltolkere.
Studium var Newtons gudstjeneste, og han var vel belest og bevandret, både i gresk og hebraisk. Han skriver derfor med overbevisende tyngde når han beskriver profetenes uttrykksmåter: hvordan naturfenomener representerer politiske og religiøse forhold, hvordan en profetisk dag svarer til ett år osv. Gilbran skriver at et hovedpunkt i Newtons eskatologi er troen på en literal oppfyllelse av profetiene, og som de fleste av de store reformatorene, bygget Newton på det kirkehistoriske prinsipp i sin tolkning av Åpenbaringen, noe som resulterte i at mye av det som futurismen ser på som framtidige hendelser, sett fra vårt ståsted, hadde for Newton allerede skjedd i løpet av kirkens historie. Men mye gjenstod for ham allikevel, og han mente bla. at det jødiske folks tilbakevending til landet sitt var en del av ’gjenopprettelsen av alle ting’ før Kristi annet komme.
På grunnlag av sin literale fortolkning av profetiene, mente Newton at det i framtiden ville bli oppfunnet framkomstmidler som ville kunne reise så hurtig som 15 eller 20 miles i timen (30-40 km/t). ”Se hvilken dåre kristendommen har gjort av denne ellers glimrende mannen!” sa Voltaire (sitert av Gilbrant) ”Har han glemt at hvis man reiste med en fart av 15 miles i timen, ville man bli kvalt? Hjertet ville stanse.” Ikke lenge etter reiste man mye raskere – og overlevde.
Jeg anbefaler virkelig denne boken til alle som er interessert i bibelprofetier. En klassiker!
Boken er utgitt på Rex forlag, 1993, og kan lånes på biblioteket.
