Våre grunner til å undervise barna våre hjemme
Sosiale:
1) Vi får muligheten til å tilbringe mye tid sammen som en familie, i stedet for at hvert familiemedlem tilbringer det meste av tiden utenfor hjemmet og borte fra hverandre. Mye stress kan unngåes på denne måten. Barna kan få foreldrenes udelte oppmerksomhet og omsorg, og foreldrene får fullt ut nyte barnas utvikling og læring.
2) Mye av det negative gruppepresset som mange opplever i skolesammenhenger kan unngåes, sammen med mobbing, dårlige manerer, dårlig språkbruk osv.
3) Klassesituasjonen, med store grupper av jevnaldrene, er etter vår mening ikke den beste til å gjøre barna skikket til arbeidsmarkedets variasjon i alder og bakgrunn. Vi ønsker at barna skal tilbringe mye tid med søsken og eldre i familien: lære omsorg for de yngre og respekt for de eldre. Vi tror de best vil lære å bli voksne ved å være mye sammen med voksne.
4) Hjemmeundervisning kan frigjøre tid til å la barna få en større variasjon av sosiale opplevelser, ved for eksempel å bli undervist på reise, eller på en arbeidsplass, på en utflukt eller i å la dem hjelpe noen i lokalmiljøet som et ledd i læringen.
5) Fordi man tilbringer så mye tid sammen i læringen, så kan barna få være med på flere fritidsaktiviteter på ettermiddagene, både for å tilegne seg ferdigheter i for eksempel. sport, musikk, kunst eller annet, og for å la dem få være med i andre sosiale settinger enn hjemmet.
Pedagogiske:
1) Barna får lære i mer livsnære omgivelser, som gjør at de både vil tilegne seg og huske kunnskapene og ferdighetene bedre. Man kan eksempelvis øve matte når man handler og lager mat (doble mål i oppskrifter osv)
2) Vi vil lære barna i større grad å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter selv, etter behov, interesser og talenter; og formidle det videre til de yngre søsknene.
3) Hjemmeundervisningen er mer fleksibel enn vanlig skole, i og med at vi uten lang planlegging og kostnad kan dra på utflukter, på arbeidsplasser, museer og bibliotek, der man kan få førstehånds læring i et emne.
4) Elevene kan i mye større grad få en-til-en undervisning, fra dem som kjenner dem best, som kjenner deres behov og aspirasjoner, deres svakheter og styrke, deres måte å lære på. Prøver og lignende kan rettes umiddelbart, noe som også er hensiktsmessig for effektiv læring.
5) Vi sparer mye tid: på reise, friminutt, disiplinering av klassen, og på oppgaver som er laget for hele klassen, men som ikke er nødvendige for den enkelte elev. Hjemme kan eleven gå videre til neste nivå når han har forstått og taklet det foregående.
6) Læringen kan i større grad gjøres morsom og interessant, ved å kombinere fagområder, og ved å arbeide mer med prosjekter av forskjellige slag. Eksempelvis kan video, foto og powerpoint - presentasjoner brukes i mange fag, uten at det blir ressurs- eller tidkrevende.
7) Hjemmeundervisningen gir i større grad mulighet til å tilrettelegge undervisningen for den enkelte og forberede dem på arbeidslivet, slik at det ikke er noe i veien for at barna kan starte sin egen bedrift når de er 16 eller yngre hvis de ønsker det. De kan arbeide, studere og bo hjemme til de er økonomisk i stand til å brødfø sin egen familie.
Religiøse:
1) Som kristne mener vi at karakterbygging, Bibelkunnskap og tilegnelse av den kristne troen, er fundamentale for våre barns liv og utvikling. Vi vil bruke mye tid på dette, og vi mener at troen er viktig for alle områder av livet og vi ønsker derfor å innlemme denne sannheten og disse verdiene i så mye som mulig av alt det andre barna lærer for å klare seg godt i livet.
2) Vi ønsker også at de til en viss grad skal skjermes fra den sekulariserte, humanistiske, ateistiske og relativistiske tankegangen som preger dagens skolesystem. Vi ønsker å bygge en positiv og tillitsfull holdning i våre barn, der de lærer å meditere over det som er godt og edelt, men samtidig ønsker vi de skal lære å stille spørsmål, spesielt til det som er den godtatte tankegang i samfunnet, uten å dømme dem som tenker annerledes.
3) Vi ønsker de skal ha positive erfaringer og tanker rundt begreper som ’respekt’, ’lydighet’, ’underordning’, ’tjeneste’; begreper som i dagens samfunn reflekterer holdninger som er sett på med mistenksomhet og ofte også forakt.
En del av disse punktene kunne nok ha blitt virkeliggjort i en kristen privatskole også, og det finnes mange gode privatskoler som ivaretar mange av de religiøse og sosiale interessene, men vi ser allikevel overveldende positive argumenter for hjemmeundervisning, særlig når det gjelder det pedagogiske. Allikevel, de viktigste grunnene vi har for å velge hjemmeundervisningen, er nok at vi har så stor tro på familien som vern og innflytelse i barnets liv, og på den kristne troen som fundament, tilegnet best gjennom familiens daglige liv. Jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg som mor og utdannet lærer, føler det som et kall å undervise mine egne barn, og jeg ser det som min viktigste oppgave og et stort privilegium å kunne bruke mine evner og talenter på dette.
Friday, December 12, 2008
Tuesday, July 22, 2008
Hvorfor undervise barna hjemme
Våre grunner til å undervise barna våre hjemme
Sosiale:
1) Vi får muligheten til å tilbringe mye tid sammen som en familie, i stedet for at hvert familiemedlem tilbringer det meste av tiden utenfor hjemmet og borte fra hverandre. Mye stress kan unngåes på denne måten. Barna kan få foreldrenes udelte oppmerksomhet og omsorg, og foreldrene får fullt ut nyte barnas utvikling og læring.
2) Mye av det negative gruppepresset som mange opplever i skolesammenhenger kan unngåes, sammen med mobbing, dårlige manerer, dårlig språkbruk osv.
3) Klassesituasjonen med store grupper av jevnaldrene er etter vår mening ikke den beste til å gjøre barna skikket til arbeidsmarkedets variasjon i alder og bakgrunn. Vi ønsker at barna skal tilbringe mye tid med søsken og eldre i familien: lære omsorg for de yngre og respekt for de eldre. Vi tror de best vil lære å bli voksne ved å være mye sammen med voksne.
4) Hjemmeundervisning kan frigjøre tid til å la barna få en større variasjon av sosiale opplevelser, ved for eksempel å bli undervist på reise, eller på en arbeidsplass, på en utflukt eller i å la dem hjelpe noen i lokalmiljøet som et ledd i læringen.
5) Fordi man tilbringer så mye tid sammen i læringen, så kan barna få være med på flere fritidsaktiviteter på ettermiddagene, både for å tilegne seg ferdigheter i for eksempel. sport, musikk, kunst eller annet, og for å la dem få være med i andre sosiale settinger enn hjemmet.
Pedagogiske:
1) Barna får lære i mer livsnære omgivelser, som gjør at de både vil tilegne seg og huske kunnskapene og ferdighetene bedre. Man kan eksempelvis øve matte når man handler og lager mat (doble mål i oppskrifter osv)
2) Vi vil lære barna i større grad å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter selv, etter behov, interesser og talenter; og formidle det videre til de yngre søsknene.
3) Hjemmeundervisningen er mer fleksibel enn vanlig skole, i og med at vi uten lang planlegging og kostnad kan dra på utflukter, på arbeidsplasser, museer og bibliotek, der man kan få førstehånds læring i et emne.
4) Elevene kan i mye større grad få en-til-en undervisning, fra dem som kjenner dem best, som kjenner deres behov og aspirasjoner, deres svakheter og styrke, deres måte å lære på. Prøver og lignende kan rettes umiddelbart, noe som også er hensiktsmessig for effektiv læring.
5) Vi sparer mye tid: på reise, friminutt, disiplinering av klassen, og på oppgaver som er laget for hele klassen, men som ikke er nødvendige for den enkelte elev. Hjemme kan eleven gå videre til neste nivå når han har forstått og taklet det foregående.
6) Læringen kan i større grad gjøres morsom og interessant, ved å kombinere fagområder, og ved å arbeide mer med prosjekter av forskjellige slag. Eksempelvis kan video, foto og powerpoint - presentasjoner brukes i mange fag, uten at det blir ressurs- eller tidkrevende.
7) Hjemmeundervisningen gir i større grad mulighet til å tilrettelegge undervisningen for den enkelte og forberede dem på arbeidslivet, slik at det ikke er noe i veien for at barna kan starte sin egen bedrift når de er 16 eller yngre hvis de ønsker det. De kan arbeide, studere og bo hjemme til de er økonomisk i stand til å brødfø sin egen familie.
Religiøse:
1) Som kristne mener vi at karakterbygging, Bibelkunnskap og tilegnelse av den kristne troen, er fundamentale for våre barns liv og utvikling. Vi vil bruke mye tid på dette, og vi mener at troen er viktig for alle områder av livet og vi ønsker derfor å innlemme denne sannheten og disse verdiene i så mye som mulig av alt det andre barna lærer for å klare seg godt i livet.
2) Vi ønsker også at de til en viss grad skal skjermes fra den sekulariserte, humanistiske, ateistiske og relativistiske tankegangen som preger dagens skolesystem. Vi ønsker å bygge en positiv og tillitsfull holdning i våre barn, der de lærer å meditere over det som er godt og edelt, men samtidig ønsker vi de skal lære å stille spørsmål, spesielt til det som er den godtatte tankegang i samfunnet, uten å dømme dem som tenker annerledes.
3) Vi ønsker de skal ha positive erfaringer og tanker rundt begreper som ’respekt’, ’lydighet’, ’underordning’, ’tjeneste’; begreper som i dagens samfunn reflekterer holdninger som er sett på med mistenksomhet og ofte også forakt.
En del av disse punktene kunne nok ha blitt virkeliggjort i en kristen privatskole også, og det finnes mange gode privatskoler som ivaretar mange av de religiøse og sosiale interessene, men vi ser allikevel overveldende positive argumenter for hjemmeundervisning, særlig når det gjelder det pedagogiske. Allikevel, de viktigste grunnene vi har for å velge hjemmeundervisningen er nok at vi har så stor tro på familien som vern og innflytelse i barnets liv, og på den kristne troen som fundament, tilegnet best gjennom familiens daglige liv. Jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg som mor og utdannet lærer, føler det som et kall å undervise mine egne barn, og jeg ser det som min viktigste oppgave og et stort privilegium å kunne bruke mine evner og talenter på dette.
Sosiale:
1) Vi får muligheten til å tilbringe mye tid sammen som en familie, i stedet for at hvert familiemedlem tilbringer det meste av tiden utenfor hjemmet og borte fra hverandre. Mye stress kan unngåes på denne måten. Barna kan få foreldrenes udelte oppmerksomhet og omsorg, og foreldrene får fullt ut nyte barnas utvikling og læring.
2) Mye av det negative gruppepresset som mange opplever i skolesammenhenger kan unngåes, sammen med mobbing, dårlige manerer, dårlig språkbruk osv.
3) Klassesituasjonen med store grupper av jevnaldrene er etter vår mening ikke den beste til å gjøre barna skikket til arbeidsmarkedets variasjon i alder og bakgrunn. Vi ønsker at barna skal tilbringe mye tid med søsken og eldre i familien: lære omsorg for de yngre og respekt for de eldre. Vi tror de best vil lære å bli voksne ved å være mye sammen med voksne.
4) Hjemmeundervisning kan frigjøre tid til å la barna få en større variasjon av sosiale opplevelser, ved for eksempel å bli undervist på reise, eller på en arbeidsplass, på en utflukt eller i å la dem hjelpe noen i lokalmiljøet som et ledd i læringen.
5) Fordi man tilbringer så mye tid sammen i læringen, så kan barna få være med på flere fritidsaktiviteter på ettermiddagene, både for å tilegne seg ferdigheter i for eksempel. sport, musikk, kunst eller annet, og for å la dem få være med i andre sosiale settinger enn hjemmet.
Pedagogiske:
1) Barna får lære i mer livsnære omgivelser, som gjør at de både vil tilegne seg og huske kunnskapene og ferdighetene bedre. Man kan eksempelvis øve matte når man handler og lager mat (doble mål i oppskrifter osv)
2) Vi vil lære barna i større grad å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter selv, etter behov, interesser og talenter; og formidle det videre til de yngre søsknene.
3) Hjemmeundervisningen er mer fleksibel enn vanlig skole, i og med at vi uten lang planlegging og kostnad kan dra på utflukter, på arbeidsplasser, museer og bibliotek, der man kan få førstehånds læring i et emne.
4) Elevene kan i mye større grad få en-til-en undervisning, fra dem som kjenner dem best, som kjenner deres behov og aspirasjoner, deres svakheter og styrke, deres måte å lære på. Prøver og lignende kan rettes umiddelbart, noe som også er hensiktsmessig for effektiv læring.
5) Vi sparer mye tid: på reise, friminutt, disiplinering av klassen, og på oppgaver som er laget for hele klassen, men som ikke er nødvendige for den enkelte elev. Hjemme kan eleven gå videre til neste nivå når han har forstått og taklet det foregående.
6) Læringen kan i større grad gjøres morsom og interessant, ved å kombinere fagområder, og ved å arbeide mer med prosjekter av forskjellige slag. Eksempelvis kan video, foto og powerpoint - presentasjoner brukes i mange fag, uten at det blir ressurs- eller tidkrevende.
7) Hjemmeundervisningen gir i større grad mulighet til å tilrettelegge undervisningen for den enkelte og forberede dem på arbeidslivet, slik at det ikke er noe i veien for at barna kan starte sin egen bedrift når de er 16 eller yngre hvis de ønsker det. De kan arbeide, studere og bo hjemme til de er økonomisk i stand til å brødfø sin egen familie.
Religiøse:
1) Som kristne mener vi at karakterbygging, Bibelkunnskap og tilegnelse av den kristne troen, er fundamentale for våre barns liv og utvikling. Vi vil bruke mye tid på dette, og vi mener at troen er viktig for alle områder av livet og vi ønsker derfor å innlemme denne sannheten og disse verdiene i så mye som mulig av alt det andre barna lærer for å klare seg godt i livet.
2) Vi ønsker også at de til en viss grad skal skjermes fra den sekulariserte, humanistiske, ateistiske og relativistiske tankegangen som preger dagens skolesystem. Vi ønsker å bygge en positiv og tillitsfull holdning i våre barn, der de lærer å meditere over det som er godt og edelt, men samtidig ønsker vi de skal lære å stille spørsmål, spesielt til det som er den godtatte tankegang i samfunnet, uten å dømme dem som tenker annerledes.
3) Vi ønsker de skal ha positive erfaringer og tanker rundt begreper som ’respekt’, ’lydighet’, ’underordning’, ’tjeneste’; begreper som i dagens samfunn reflekterer holdninger som er sett på med mistenksomhet og ofte også forakt.
En del av disse punktene kunne nok ha blitt virkeliggjort i en kristen privatskole også, og det finnes mange gode privatskoler som ivaretar mange av de religiøse og sosiale interessene, men vi ser allikevel overveldende positive argumenter for hjemmeundervisning, særlig når det gjelder det pedagogiske. Allikevel, de viktigste grunnene vi har for å velge hjemmeundervisningen er nok at vi har så stor tro på familien som vern og innflytelse i barnets liv, og på den kristne troen som fundament, tilegnet best gjennom familiens daglige liv. Jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg som mor og utdannet lærer, føler det som et kall å undervise mine egne barn, og jeg ser det som min viktigste oppgave og et stort privilegium å kunne bruke mine evner og talenter på dette.
Monday, January 22, 2007
"Isaac Newton om Profetier", en bok av Thorleif Gilbrant
Newton var heldig” er det blitt sagt. ”Det var bare ett univers å oppdage, og Newton ble den som oppdaget det,” siterer Thorleif Gilbrant bak på boken sin ”Isaac Newton om profetiene”.
Newton er kjent som en stor vitenskapsmann, og om han ikke akkurat ’oppdaget’ universet, så oppdaget han i alle fall de lover som utgjør basis for all naturvitenskap. Men at denne mannen fra 1700-tallets England også var en lidenskapelige gransker av Bibelens profetier, er kanskje ikke så kjent. Men det var han altså. Thorleif Gilbrant oppdaget denne siden av Newton da han kom over en bok på et antikvariat i Gøteborg: ”Anmerkninger til Daniels profetior och Johannes Uppenbarelse” utgitt så tidlig som i 1760.
Jeg har lest en del fortolkninger av profetier i det siste, og jeg har bla også sett de tre ”Left Behind” filmene. Jeg må innrømme at jeg ofte blir forvirret av det jeg leser, og jeg har lenge følt at den futuristiske fortolkningen av Åpenbaringen som ”Left Behind” (Latt tilbake) serien representerer, ikke helt stemmer overens med min egen oppfatning og forståelse av Åpenbaringen (selv om den er meget begrenset). Jeg synes derfor det var så befriende å få et litt annet perspektiv på saken gjennom denne interessante boken av Gilbrant, en av våre mest erfarne bibeltolkere.
Studium var Newtons gudstjeneste, og han var vel belest og bevandret, både i gresk og hebraisk. Han skriver derfor med overbevisende tyngde når han beskriver profetenes uttrykksmåter: hvordan naturfenomener representerer politiske og religiøse forhold, hvordan en profetisk dag svarer til ett år osv. Gilbran skriver at et hovedpunkt i Newtons eskatologi er troen på en literal oppfyllelse av profetiene, og som de fleste av de store reformatorene, bygget Newton på det kirkehistoriske prinsipp i sin tolkning av Åpenbaringen, noe som resulterte i at mye av det som futurismen ser på som framtidige hendelser, sett fra vårt ståsted, hadde for Newton allerede skjedd i løpet av kirkens historie. Men mye gjenstod for ham allikevel, og han mente bla. at det jødiske folks tilbakevending til landet sitt var en del av ’gjenopprettelsen av alle ting’ før Kristi annet komme.
På grunnlag av sin literale fortolkning av profetiene, mente Newton at det i framtiden ville bli oppfunnet framkomstmidler som ville kunne reise så hurtig som 15 eller 20 miles i timen (30-40 km/t). ”Se hvilken dåre kristendommen har gjort av denne ellers glimrende mannen!” sa Voltaire (sitert av Gilbrant) ”Har han glemt at hvis man reiste med en fart av 15 miles i timen, ville man bli kvalt? Hjertet ville stanse.” Ikke lenge etter reiste man mye raskere – og overlevde.
Jeg anbefaler virkelig denne boken til alle som er interessert i bibelprofetier. En klassiker!
Boken er utgitt på Rex forlag, 1993, og kan lånes på biblioteket.
Newton er kjent som en stor vitenskapsmann, og om han ikke akkurat ’oppdaget’ universet, så oppdaget han i alle fall de lover som utgjør basis for all naturvitenskap. Men at denne mannen fra 1700-tallets England også var en lidenskapelige gransker av Bibelens profetier, er kanskje ikke så kjent. Men det var han altså. Thorleif Gilbrant oppdaget denne siden av Newton da han kom over en bok på et antikvariat i Gøteborg: ”Anmerkninger til Daniels profetior och Johannes Uppenbarelse” utgitt så tidlig som i 1760.
Jeg har lest en del fortolkninger av profetier i det siste, og jeg har bla også sett de tre ”Left Behind” filmene. Jeg må innrømme at jeg ofte blir forvirret av det jeg leser, og jeg har lenge følt at den futuristiske fortolkningen av Åpenbaringen som ”Left Behind” (Latt tilbake) serien representerer, ikke helt stemmer overens med min egen oppfatning og forståelse av Åpenbaringen (selv om den er meget begrenset). Jeg synes derfor det var så befriende å få et litt annet perspektiv på saken gjennom denne interessante boken av Gilbrant, en av våre mest erfarne bibeltolkere.
Studium var Newtons gudstjeneste, og han var vel belest og bevandret, både i gresk og hebraisk. Han skriver derfor med overbevisende tyngde når han beskriver profetenes uttrykksmåter: hvordan naturfenomener representerer politiske og religiøse forhold, hvordan en profetisk dag svarer til ett år osv. Gilbran skriver at et hovedpunkt i Newtons eskatologi er troen på en literal oppfyllelse av profetiene, og som de fleste av de store reformatorene, bygget Newton på det kirkehistoriske prinsipp i sin tolkning av Åpenbaringen, noe som resulterte i at mye av det som futurismen ser på som framtidige hendelser, sett fra vårt ståsted, hadde for Newton allerede skjedd i løpet av kirkens historie. Men mye gjenstod for ham allikevel, og han mente bla. at det jødiske folks tilbakevending til landet sitt var en del av ’gjenopprettelsen av alle ting’ før Kristi annet komme.
På grunnlag av sin literale fortolkning av profetiene, mente Newton at det i framtiden ville bli oppfunnet framkomstmidler som ville kunne reise så hurtig som 15 eller 20 miles i timen (30-40 km/t). ”Se hvilken dåre kristendommen har gjort av denne ellers glimrende mannen!” sa Voltaire (sitert av Gilbrant) ”Har han glemt at hvis man reiste med en fart av 15 miles i timen, ville man bli kvalt? Hjertet ville stanse.” Ikke lenge etter reiste man mye raskere – og overlevde.
Jeg anbefaler virkelig denne boken til alle som er interessert i bibelprofetier. En klassiker!
Boken er utgitt på Rex forlag, 1993, og kan lånes på biblioteket.
Tuesday, November 21, 2006
The vision
We have sometimes called our vision: the faith learning centre. It is also been called: creative evangelism centre; or creative prayer and retreat centre. Add to that words like worship, mission, community building, education. It is shortly a vast vision.
Subscribe to:
Posts (Atom)